Um næmingagjald í norra

Úr norsku Avisen Nordlys

Skjebnetid for kulturskolen
TROMSØ:
Norsk Kulturskoleråd frykter at kulturskolene blir et tilbud bare for barn med rike foreldre hvis ikke Stortinget griper inn 4. mars. I Troms har 16 av 25 kommuner allerede skrudd opp prisen.

Av: Lasse Jangås


Harry Rishaug i Norsk Kulturskoleråd frykter at Norge havner tilbake på 50-tallsnivå i løpet av et par år hvis ikke politikerne som skal behandle Stortingsmelding nr. 39 reagerer.

– Det vil i så fall bli katastrofalt for norsk kulturliv på sikt. Men verst av alt er det sosiale aspektet; der kulturskolene blir et tilbud for de rike.

Allerede satt opp prisen
Bakgrunnen for frykten er at regjeringen i årets statsbudsjett har flyttet de øremerkede midlene til kulturskolene over til det generelle rammetilskuddet kommunene får hvert år.

– Dette betyr at kommunene selv bestemmer hvordan disse pengene skal brukes. Og det er naturlig at mange kommuner som sliter med tøff økonomi prioriterer andre ting, for eksempel sykehjem, sier Harry Rishaug.

I samme øyeblikk som øremerkingen av statsstøtten forsvant, ble også taket på foreldrebetalingen borte. Inntil i år fikk ingen kommuner i Norge lov til å ta mer enn 1600 kroner i betalt fra foreldrene for en kulturskoleplass.

– Mange kommuner har umiddelbart valgt å øke foreldrebetalingen, i enkelte tilfeller opp til 2800 kroner, sier Rishaug.

Staten betaler mindre
En undersøkelse av de 25 kommunene i Troms viser at 16 allerede har satt opp prisen for foreldrene.

– Og enda er det svært få som har behandlet prissatsen som skal gjelde fra høsten, sier Harry Rishaug, som tror at dette bare er begynnelsen.

Han sier også at statens andel av finansieringen relativt sett har gått ned de senere år.

– Staten betaler nå omlag 10 prosent – og i flere tilfeller mindre enn det – av ordningen. Kommunene betaler 70 prosent og foreldrene de resterende 20.

Og med bortfallet av pristaket, frykter kulturskolerådet at foreldrenes andel blir langt høyere i tiden som kommer.

– Vi har bedt om at staten tar en mye større del av ansvaret; 45 prosent. Og at kommunene gjør det samme. Da vil foreldrene stå igjen med 10 prosent, det vil si omlag 1000 kroner per plass.

– Ingen visjoner
Norsk Kulturskoleråd innser at slaget om øremerking og pristak er tapt, og jobber nå knallhardt med å få politikerne til å forstå viktigheten av at kulturskoletilbudet er for alle – uansett familieøkonomi.

– Stortingsmeldinga inneholder ingen visjoner eller løsninger på finansiering, men vi kan ikke ha et system der elever eksluderes fra dette tilbudet på grunn av foreldenes økonomi, sier Rishaug.

Onsdag var han i samtaler med KrFs Jon Lilletun, og møtte forståelse for synspunktene sine.

– Det er jo faktisk Kjell Magne Bondevik som skal ha mye av æren for den utviklingen som har skjedd med musikk- og kulturskolene. Han tok initiativet til interpellasjonsdebatten om musikkskolene på Stortinget i 1980, som igjen genererte statsstøtte til formålet to år senere.

I 1998 ble kommunene lovpålagt å ha et kulturskoletilbud, men det fulgte altså ikke mer penger med vedtaket.

– Og det var nok naivt av oss å ta for gitt at pengene skulle komme med lovreguleringen. Nå står vi overfor det største tilbakeslaget siden statsstøtten kom i 1982. Regjeringen sier de vil «styrke lokaldemokratiet» ved å legge pengene inn i rammetilskuddet, men dette er egentlig bare en ansvarsfraskrivelse, sier informasjonsleder Johan Svendsen.

For alle – som har råd
I stortingsmeldingen argumenteres det med at ventelistene vil bli kortere dersom kommunene får lov til å øke foreldrebetalingen.

– Det er jo selvsagt riktig, fordi mange ikke lengre vil ha råd til å ha barna sine der, sier Svendsen.

20 forsøkskommuner har i et år vært observert etter at de har fått de statlige pengene gjennom rammetilskuddet. I 80 prosent av skolene har antallet elever økt.

– Det henger sammen med at kulturskolene de siste årene har gitt et mer allsidig tilbud, og at flere derfor vil gå der. En økning ville man sett alle steder, ikke bare i disse forsøkskommunene, mener Johan Svendsen.

Derfor håper Norsk Kulturskoleråd at politikerne gir signaler om betydelig økte bevilgninger når de om to uker skal behandle saken i Stortinget.

– Talent kan ikke knyttes opp mot foreldrenes økonomi, sier Harry Rishaug.

Mest av alt frykter han de sosiale konsekvensene:

– Fordi det er lovpålagt, vil kulturskoletilbudet fortsatt være der for alle – som har råd, sier Harry Rishaug.